Brukssesong

Sesongen for en uisolert hagestue er fra mars/april til september/oktober selvsagt avhengig av vær og temperatur. En slik uisolert løsning vil følge sesongens temperatursvingninger, men likevel ta vare på solvarmen når den er der og samtidig stenge ute vær og vind. Spesielt tidlig på våren er det ofte for kaldt til å sitte ute, samtidig som lyset og våren der alt kommer til liv gjør at en ønsker å være ute.

Hagestue lang sesong. Hvis en ønsker å strekke sesongen til 8–9 måneder men likevel ikke bygge en isolert vinterhage, så kan en bygge hagestuen med noe isolering i gulv og vegger og sette isolerglass i glassfeltene. Flere kunder sier de angrer at de valgte helt uisolert løsning, da de bruker uterommet mer enn de tenkte og derfor gjerne ønsker en lenger sesong.

Isolering

En helt uisolert hagestue med enkelt glass har ikke noen isolerende effekt, men ved at en stenger vær og vind ute vil alltid temperaturen alltid ligge over utetemperaturen, og selv på dager uten klar sol vil en få en soloppvarming som merkes. Varmen går mer ut gjennom taket enn veggene, så en vil få mer effekt av å bruke kanalplater i taket enn klart glass. Gulv bør tettes, da trekk fra gulvet kan være sjenerende selv om temperaturen er ok.

Hagestue med lang sesong vil gi en del isolering ut fra U-verdien på glass og takdekke, selv om rammer osv. er uisolerte. Gulv og faste vegger bør isoleres noe da det ofte er her en merker det mest når det er kjølig ute.

Utforming og plassering

Vi har gjennom årene sett mange spennende løsningen av hagestuer. Mest brukt er innglassing av eksisterende veranda, men også løsninger som frittstående i hagen, tilbygg til en garasje, inntil en fjellvegg på tomten, mellom to bygg med glassvegg på hver side, på balkong eller takterrasse på borettslag osv.

Utformingen gir seg ofte ut fra der hagestuen skal bygges, men det er viktig å ha i tankene hvordan det vil ta seg ut på huset, og at det blir en naturlig del av huset. Hvis taket f.eks. blir for flatt kan en med fordel går litt opp i hustaket for å få mer fall, og hvis en er på en endevegg av huset bør en vurdere mønet tak med samme takvinkel som huset.

Takdekke

Som er mest brukt til hagestuer er enkelt laminert glass eller 16 mm kanalplater hvis en ønsker noe isolering, spesielt mht. kondensering. Se omtale (linker)

Glassfelter

Som kan åpnes bør en ha på minst to av veggene i hagestuen, både for å gi store lysflater og utsikt, og for å kunne gi god gjennomlufting på varme dager. Skyvdører og -vinduer er den enkleste og rimeligste løsningen. Disse kan lages i mange kombinasjoner både mht. oppdeling, størrelser, om de går inn bak fastvegg osv. (link)

Ventilasjon

Er viktig å tenke på, spesielt for en uisolert hagestue. Mht. utluftning er det viktig å ha luftevinduer f.eks. i gavl på mønte tak eller opp i skråen på pulttak, slik at temperaturen ikke når store høyder på varme soldager.

Kondens innvendig kommer av høy luftfuktighet i hagestuen, og denne kondenserer på de kalde flatene i tak og vegger. Dette er spesielt et problem for en uisolert hagestuer i vinterhalvåret. Det er flere ting som kan hjelpe; en kan holde temperaturen over kondenseringstemperatur, gjerne 10-15 grader (det kan være en utfordring på en uisolert hagestue). En kan ha en avfukter som slår seg på når luftfuktigheten stiger, det er en rimelig sak som gir god effekt. Men hvis rommet er uten oppvarming er det viktig å ha luftevinduer åpne som kan sikre luftsirkulasjon. Hvis en lukker rommet helt vil luftfuktigheten øke, og det vil kondensere på alle flater og fryse på innsiden når det er frost.